Monokrystallinsk silisium refererer til den totale krystalliseringen av silisiummateriale til en enkelt krystallform, er for tiden mye brukt fotovoltaisk kraftproduksjonsmaterialer, monokrystallinske silisiums solceller er den mest modne teknologien i silisiumbaserte solceller, relativt til polysilisium og amorfe silisiumsolceller, Dens fotoelektriske konverteringseffektivitet er den høyeste. Produksjonen av monokrystallinske silisiumceller med høy effektivitet er basert på monokrystallinsk silisiummaterialer av høy kvalitet og moden prosesseringsteknologi.

Monokrystallinske silisiumsolceller bruker monokrystallinske silisiumstenger med en renhet på opptil 99.999% som råvarer, noe som også øker kostnadene og er vanskelig å bruke i stor skala. For å spare kostnader har materialkravene for gjeldende anvendelse av monokrystallinske silisiumsolceller blitt avslappet, og noen av dem bruker hode- og halematerialene behandlet av halvlederinnretninger og avfall monokrystallinsk silisiummaterialer, eller er gjort til monokrystallinsk silisstang for for solceller. Teknologien til monokrystallinsk silisiumskivefresing er et effektivt middel for å redusere lette tap og forbedre effektiviteten til batteriet.

For å redusere produksjonskostnadene bruker solceller og andre bakkebaserte applikasjoner monokrystallinske silisiumstenger på solcordelnivå, og de materielle ytelsesindikatorene har blitt avslappet. Noen kan også bruke hode- og halematerialer og avfall monokrystallinske silisiummaterialer behandlet av halvlederenheter for å lage monokrystallinske silisiumstenger for solceller. Den monokrystallinske silisiumstangen kuttes i skiver, vanligvis omtrent 0,3 mm tykk. Etter polering, rengjøring og andre prosesser blir silisiumskiven gjort til råstoff silisium wafer for å bli behandlet.

Behandle solceller, først og fremst på silisiumskiven doping og diffusjon, den generelle dopingen for spormengder av bor, fosfor, antimon og så videre. Diffusjon utføres i en diffusjonsovn med høy temperatur laget av kvartsrør. Dette skaper et p> n -kryss på silisiumskiven. Deretter brukes skjermutskriftsmetoden, den fine sølvpastaen skrives ut på silisiumbrikken for å lage en rutenettlinje, og etter sintring er ryggelektroden laget, og overflaten med en rutenettlinje er belagt med en refleksjonskilde for å forhindre en Stort antall fotoner fra å bli reflektert av den glatte overflaten av silisiumbrikken.

Dermed er det laget et enkelt ark med en monokrystallinsk silisiumsolcelle. Etter tilfeldig inspeksjon kan enkeltstykket settes sammen i en solcellemodul (solcellepanel) i henhold til de nødvendige spesifikasjonene, og en viss utgangsspenning og strøm dannes ved serie og parallelle metoder. Til slutt brukes ramme og materiale til innkapsling. I følge systemdesign kan brukeren komponere solcellemodulen i en rekke forskjellige størrelser av solcellearray, også kjent som solcellearray. Den fotoelektriske konverteringseffektiviteten til monokrystallinske silisiumsolceller er omtrent 15%, og laboratorieresultatene er mer enn 20%.